MagAgenda Tag Line

Norsat-1

Jordnær satsing i rommet

av Tore Friestad

Værmeldinger, taxibestillinger, oljesølovervåking, GPS i biler og skredkartlegging er bare noen eksempler på hvordan satellitter er blitt en del av hverdagen vår.

 

– Norge er blant de landene i verden som har størst nytte av verdensrommet. Dette skyldes en langsiktig vilje fra regjeringen til å satse på dekning av Norges behov og muligheter, sier Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

Helt fra den første forskningsraketten ble skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt i 1962, har norsk romvirksomhet hatt en jordnær tilnærming: Bruken av rommet skal komme samfunnet til gode, og skape næringsvirksomhet.

Behovsdrevet romsatsing

Vi bor spredt her i landet, har barskt klima og forvalter havområder som er sju ganger større enn landarealet. Legg til et sårbart miljø kombinert med store ressurser til havs, og behovet for satellitter til kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon er innlysende.

– Tidlig forskningsinnsats og teknologiutvikling på felt som maritim kommunikasjon og jordobservasjon er årsaken til at Norge har en ledende posisjon internasjonalt i dag, slår Andersen fast.

Én krone ut, fem tilbake

Å konkurrere i et globalt rommarked er krevende. Det er nødvendig å tilby rett teknologi til rett tid. Innsikt i romsystemer og markedsadgang står sentralt for bedrifter som vil levere komponenter og tjenester knyttet til romfart og satellitter.

– Som et lite romland er Norge nødt til å satse på nisjer der vi har mulighet for å lykkes, sier Andersen.

Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter

En fersk rapport fra Norsk Romsenter viser at hver krone bedriftene mottar i nasjonale følgemidler eller gjennom kontrakter med den europeiske romorganisasjonen ESA, gir en ekstra avkastning på nesten fem kroner.

Les mer om rapporten

I stortingsmelding Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte kommer det frem at kombinasjonen av nytte og næring har vært en vellykket strategi for norsk romvirksomhet. Totalomsetningen av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester var 6,4 milliarder kroner i 2012, med en eksportandel på 70 prosent.

Norge i bane

Den lille, norske satellitten AISSat-1 har levert data om maritim trafikk i norske havområder siden 2010. Til høsten skytes AISSat-2 opp fra Russland. Datastrømmen går til Kystverket og bidrar til økt sikkerhet i norske farvann.

Les mer om norske satellitter

Norsat-1 er det neste, store satellittprosjektet i nasjonal regi. I tillegg til AIS-mottaker, skal Norsat-1 ha et instrument for å observere sola, laget i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og Sveits. Den skal også ha et instrument for å undersøke romværet, utviklet i Norge, forteller Andersen.

– Vi snakker gjerne om Norge som «polarnasjon», «oljenasjon» og «oppdrettsnasjon». Med Norsat-1 i bane kan «romnasjonen Norge» nevnes i samme åndedrag, fastslår Romsenter-direktør Andersen.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Norsk Romsenter

  • Norsk Romsenter er en etat under Nærings- og handelsdepartementet
  • Romsenteret forvalter offentlige bevilgninger til romvirksomhet, ivaretar norske interesser i internasjonalt romsamarbeid, og gir råd til norsk forvaltning og næringsliv i romvirksomhetsspørsmål.
  • Budsjett 2013: 751 millioner kroner
  • Norsk Romsenter holder til på Skøyen i Oslo og har 39 ansatte
  • www.romsenter.no