MagAgenda Tag Line
Mann med nettbrett

I stedet for at de teknologiske nyvinningene senker eksisterende barrierer og gjør tjenester mer brukervennlige, intuitive og tilgjengelig, skjer ofte det motsatte, mener Onny Eikhaug.

– Ny teknologi skaper nye barrierer

av Tore Friestad

– Mange norske bedrifter sover i timen når de utvikler produkter og tjenester, og tenker ikke nok på brukerne, mener Norsk Designråd. Nå oppfordrer de utviklere til å inkludere alt fra dyslektikere til svaksynte i prosessen.

 

Den teknologiske utviklingen og digitale revolusjonen har gjort livet enklere for de aller fleste av oss. Samtidig oppstår det for mange helt nye utfordringer.

– I stedet for at de teknologiske nyvinningene senker eksisterende barrierer og gjør tjenester mer brukervennlige, intuitive og tilgjengelig, skjer det motsatte. Eksemplene er mange, og blir stadig flere. Det er tankevekkende, men mest av alt foruroligende, fastslår Onny Eikhaug.

Hun er ansvarlig for Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle i Norsk Designråd, som ønsker at ulike brukere i mye større grad involveres i utviklingsprosesser.

– Spesielt de som stiller høyere krav til yteevne for produkter, tjenester eller omgivelser, og derfor utfordrer løsningen i større grad enn det gjennomsnittsbrukere gjør, sier Eikhaug.

Japansk inspirasjon

Bilde av dame med trille på vei inn på toget på metrolinjen Nakakuma i Japan

Metrolinjen Nanakuma: Gapet mellom perrong og vogn er kun 50 millimeter - det minste som er teknisk mulig å få til. Det er ett av flere grep som forenkler reisen for mange.

Et eksempel på bred brukerinvolvering er metrolinjen Nanakuma i byen Fukuoka vest i Japan. For å sikre at ulike passasjerer skulle få en best mulig reiseopplevelse valgte designerne å involvere en rekke utradisjonelle deltakere i sine brukerstudier. Ikke bare ble de vanlige pendlerne konsultert, men også gravide, foreldre med barnevogn, turister som ikke kunne japansk, personer med nedsatt hørsel, bevegelsesevne, kognitiv svikt og svaksynte.

– Denne brukerinvolveringen ga designerne unik innsikt og forståelse for ulike behov og brukssituasjoner, noe som har ført til at Nanakuma-linjen i dag regnes som verdens mest universelt utformede transportløsning. Prosjektet beviser også at slike uu-løsninger ikke går på bekostning av det estetiske og attraktive. Vi håper at norske bedrifter og organisasjoner ser til Nanakuma for inspirasjon og som et eksempel for etterfølgelse, sier Eikhaug.

 
Illustrasjon av skilt med ikoner og farger fra en Japansk metrostasjon

Egne ikoner og farger for hver stasjon er en lavteknologiløsning som gjør at både turister og de med kognitiv svikt kan kjenne igjen sin egen stasjon uten å kunne lese japansk.

– Har glemt viktige spørsmål

– Det er nemlig ikke teknologiens feil at så mange faller av lasset - ansvaret ligger hos dem som utvikler løsningene. Mange tjeneste- og produktleverandører har i sin iver hoppet over noen viktige faser i utviklingsprosessen, eller ikke gjort jobben grundig nok, fastslår Eikhaug.

Hun mener at de viktige spørsmålene å få svar på er «Hva er forbedrings- og nyskapingspotensialet i forhold til eksisterende løsninger?» og «Hvem skal denne løsningen være til for, og hva er deres behov, kompetanse og forventning?».

Vil ha obligatorisk behovsanalyse

Bilde av Onny Eikhaug og boken Innovating with people

Onny Eikhaug og boken Innovating with people vil vise virksomheter hvordan de kan komme i gang med en brukerfokusert tilnærming i utviklingen av produkter, tjenester og omgivelser.

– Målet må være at brukerne opplever fordeler i alle ledd. All nyutvikling burde derfor starte med å stille disse enkle, men viktige spørsmålene. Brukerstudier og behovsanalyser kan gi svar på disse og burde være obligatorisk ved all utvikling av produkter, omgivelser og tjenester rettet mot allmennheten. Dette er en fornuftig strategi som alle tjener på, konstaterer Eikhaug.

«Allmennheten» betyr at man må inkludere grupper som for eksempel eldre, personer med ulik kulturell bakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne, som bevegelseshemmede, svaksynte, dyslektikere, fargeblinde, revmatikere, gravide og hørselshemmede.

– Listen kan bli veldig lang hvis vi skal beskrive mangfoldet i dagens samfunn på en inkluderende måte. Men det viser bare hvor viktig det er å ta hensyn til dette under utvikling av tjenester, produkter og omgivelser, påpeker programlederen.

Løsninger for eldrebølgen

Eikhaug viser til at vi er avhengig av ny teknologi for å løse fremtidens utfordringer, som for eksempel eldrebølgen.

– Det er neppe realistisk å tro at én av tre kommer til å jobbe i omsorgsektoren, noe som vil være behovet i 2050 dersom vi fortsetter slik som nå. Vi er derfor helt avhengig av å ta teknologien til hjelp. En brukerfokusert designmetodikk er da en effektiv strategi for nyskaping, og sikrer også at løsningen fungerer for alle som skal bruke den. Det vil vi se mer av i Norge, fastslår hun.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Norsk Designråd

  • Norsk Designråd jobber med kunnskapsspredning, kompetanseheving og synliggjøring av den verdien universell utforming representerer som et strategisk verktøy for innovasjon i privat og offentlig sektor, gjennom Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle.
  • Et viktig virkemiddel er boken «Innovating with People – The Business of Inclusive Design». Denne beskriver hvorfor og hvordan virksomheter selv kan komme i gang med en brukerfokusert tilnærming i utviklingen av produkter, tjenester og omgivelser.
  • Norsk Designråd ved Nyskapingsprogrammet fikk i 2010 i oppdrag av Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet å organisere Innovasjonsprisen for universell utforming.
  • www.norskdesign.no
  • Nyskapningsprogrammet Design for alle
  • Boken Innovating with People – The Business of Inclusive Design
  • Webguiden basert på boken Innovating with People