MagAgenda Tag Line

Førsteamanuensis Einar Rasmussen på Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland.

Veien til bærekraftig butikk

av Kristian Ryland

Har satsingen på forskningsbaserte bedrifter i Norge vært feilslått? Og kan sterilisering av oppdrettslaks løse miljøproblemet ved rømming? Fremtidsrettede forskningsprosjekter fra Universitetet i Nordland skal gi ny kunnskap.

 

FORNY-programmet i Forskningsrådet har fra 1995 frem til i dag støttet etableringen av 461 forskningsbaserte bedrifter med utspring i universitets- og instituttsektoren. Svært få av dem er imidlertid å anse som kommersielle suksesser. Førsteamanuensis Einar Rasmussen på Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland, ønsker nå å finne ut hvorfor.

– Tidligere studier av slike bedrifter, både her hjemme og i utlandet, har vært mer case-baserte eller kortvarige. Det er en mangel på systematisk kunnskap om dem. Derfor skal vi se helhetlig på FORNY-bedrifter fra programstarten og frem til 2011. Både antallet bedrifter, tidsrammen og gode offentlige statistikker gir oss et svært godt datagrunnlag, sier han.

Rasmussen jobber sammen med Nordlandsforskning og NTNU i prosjektet, som har fått støtte gjennom det såkalte FORFI-programmet i Forskningsrådet.

Fra kunnskap til kommersialisering

Forskeren ved Handelshøyskolen i Bodø mener å se en del fellestrekk for «nye» norske, forskningsbaserte bedrifter.

– Det er tilsynelatende langt mellom de virkelige vekstbedriftene. Overlevelsesraten fremstår som god, men de fleste av bedriftene er små, og de vokser sakte. Samtidig er det slik at mange av dem har vært gjenstand for oppkjøp fra etablert næringsliv, og det gjør dem noe vanskeligere å følge. Et annet trekk er at det er stor variasjon mellom ulike næringer; mens teknologi- og industriorienterte bedrifter ser ut til å vokse raskt, er forløpet et annet for dem som f.eks. jobber med bioteknologi. Det er også interessant å finne ut om forhold i «inkubatorfasen» påvirker bedrifters utviklingsløp, fortsetter Einar Rasmussen.

Færre gyteklare laks på rømmen

Banebrytende forskning i regi av professor Igor Babiak, UiN/ fakultet for biovitenskap og akvakultur, kan sikre mer bærekraftig og miljøvennlig produksjon både her hjemme og internasjonalt.

– En hovedutfordring er at laksen når kjønnsmoden alder i merden, før den har nådd slakteklar størrelse. Det betyr at den kan reprodusere seg, som utgjør en fare ved rømming, sier Babiak.

Professor Igor Babiak ved UiN/ fakultet for biovitenskap og akvakultur.

– Vårt forskningsprosjekt tar sikte på å få kontroll over – og på sikt eliminere reproduksjonsevnen til oppdrettslaksen, gjennom utvikling av en ny vaksine. Dersom vi klarer å påvirke regulerende proteiner i laksens kjønnsmodningsprosess, kan vi i tillegg få den til å vokse raskere, fortsetter han.

Prosjektet var støttet gjennom det såkalte MABIT-programmet, en marin, næringsrettet FoU-satsing i Nord-Norge.

– Vi gjennomfører for tiden et forprosjekt, der metoden testes på sebrafisk. Etter planen begynner testingen på oppdrettslaks til høsten, og vi håper å være klare for kommersialisering innen 2016, sier fiskebiologen.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

FORFI

  • Et program fra Forskningsrådet er innrettet mot å utvide kunnskapsgrunnlaget for FoU- og innovasjonspolitikken. Varighet 2010-2015.
  • Er rettet mot forskningsmiljøer med aktiviteter innen statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, innovasjonsforskning, vitenskaps- og teknologistudier

FORNY 2020 (fra 2012)

  • Er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter.
  • Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er), og skal dermed utløse verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.