MagAgenda Tag Line

 

Forskning for en grønnere verden

av Kristian Ryland

Et mer klimavennlig energisystem krever prioritering av forskning. Senter for fornybar energi (SFFE) ønsker at Norge skal ligge i front internasjonalt, og etterlyser langsiktighet fra myndighetene.

 

- Gjennom etableringen av de såkalte FME-sentrene (forskning for miljøvennlig energi, red.anm.), fikk norsk energiforskning helt klart et løft, og har nå relativt gode betingelser. Vi er likevel bekymret for veien videre – etter at den tidsbegrensede satsingen utløper i 2017, sier Gabriella Tranell, som leder SFFE, og til daglig er nestleder ved Institutt for Materialteknologi, NTNU i Trondheim.

Gabriella Tranell

- SFFE er et «virtuelt» senter, som eies i fellesskap av NTNU, SINTEF, IFE og UiO. Til senteret er det knyttet flere hundre forskere og PhD-kandidater innen fornybar energi. Senteret ble etablert i 2004.

- Vi fungerer som en paraplyorganisasjon og forskningsstrategisk knutepunkt. Dessuten støtter SFFE forskerutdanning gjennom et samarbeid mellom de store Universitetene på PhD-nivå innen fornybar energi, fortsetter Tranell.

- Nye arbeidsplasser

En av hovedutfordringene for verdiskapingen i Norge er å styrke koblingen mellom forskning og verdiskaping/næringsutvikling. Dette er også professor Tranell opptatt av.

– Vi har gitt innspill til Forskningsmeldingen som ble fremlagt tidligere i år. Der påpekte vi blant annet at rammebetingelsene for «ny», fornybar industri må bli bedre. Forskningen må få konkret anvendelse og bidra til fremtidsrettede arbeidsplasser, sier hun, og legger til:

- Våre doktorgradskandidater er attraktive på arbeidsmarkedet, men i mange tilfeller er det petroleumsnæringen de rekrutteres til, ikke fornybar teknologi og -industri.

Energi uten grenser

På noen områder er norsk forskning svært konkurransedyktig, og holder høy kvalitet. Miljøvennlig energi er ett av disse, mener SFFE-lederen, og nevner spesielt forskning innen solenergi, energisystemer- og bruk i bygninger, karbonfangst og -lagring, vindkraft og vannkraft.

– Store vannkraftressurser og tradisjon innen metallurgisk industri er en del av bakteppet i tillegg til overførbar kompetanse fra petroleumsnæringen. Det er etter hvert bygget opp mye kunnskap i Norge, som kan gi oss industrielle fortrinn internasjonalt. Men det er nok slik at man er blitt ganske «oljeblinde» her i landet, Petroleum dominerer økonomien, tar ressurser og oppmerksomhet fra andre næringer, påpeker Tranell.

– Vi ser også at Olje- og energidepartementet på den ene side, og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) på den andre, har en noe ulik virkelighetsoppfatning. Fra NHD opplever vi til dels en manglende forståelse for næringsutvikling innen fornybar energi, fortsetter hun.

Strategi videre

Situasjonen er for eksempel bekymringsfull innen vindkraft, mener Tranell, og peker på manglende støtte til større demonstrasjonsparker til havs.

– Dersom ikke mindre selskaper får testet ut og verifisert teknologien de utvikler, blir det vanskelig for dem å kommersialisere, og oppnå konkurransedyktighet internasjonalt. Hav-vind er jo i ferd med å bli stort ute i verden, sier hun.

– Sentrale personer innenfor SFFE jobber tett med OEDs Energi 21, og vil satse strategisk for å øke kvalitet, effektivitet og omfang av undervisning, forskning, utvikling og innovasjon innen fornybar energi i Norge, avslutter Gabriella Tranell.