MagAgenda Tag Line

Forsker på forskning

av Hilde Windheim

Hvordan er forskningsforholdene i Norge? Satses det nok på forskning, og hvordan ligger vi an sammenlignet med andre land?

 

Svarene på disse spørsmålene er det blant andre stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som skal finne.

NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt som analyserer utdanning, forskning og innovasjon i Norge og internasjonalt.

Ressurser til FoU

- Sammenlignet med de øvrige nordiske landene ligger Norges satsning på området lavt, forteller Espen Solberg, spesialrådgiver i NIFU.

Norge bruker relativt lite av sine samlede ressurser på forskning og utvikling (FoU).  I 2011 utgjorde FoU-utgiftene knapt 1,7 prosent av BNP. De øvrige nordiske landene ligger alle over 3 prosent, og det er bred politisk enighet om at Norges innsats skal økes.

Realistiske mål?

I 2005 ble det satt et mål om at FoU-utgiftene skulle økes til 3 prosent av BNP innen 2010.

- Det var et urealistisk mål som vi knapt har nærmet oss, sier Solberg.

Målt i forhold til BNP ligger norsk forskningsinnsats på nøyaktig samme nivå som for 20 år siden. Regjeringen har valgt å opprettholde 3-prosentmålet, men med ubestemt tidsfrist.

Det er mer realistisk, men samtidig mister målet mye av sin kraft. Regjeringen har nylig varslet en langtidsplan for forskningen, og en slik plan vil gi mulighet til å supplere med konkrete delmål, legger han til.

Menneskelige ressurser i norsk forskning

Vi har en høy andel forskere i befolkningen, og det avlegges stadig flere doktorgrader. Mange utenlandske forskere og stipendiater finner det attraktivt å komme til Norge, men halvparten av dem reiser ut igjen etter avlagt doktorgrad.

- Vi ser også at den kraftige veksten i avlagte doktorgrader ikke har gitt tilsvarende økning i andel forskere med doktorgrad i næringslivet, sier Solberg.

Kvaliteten på norsk forskning

Forskningskvalitet på tvers av land er vanskelig å måle. Norge er blant de fem fremste landene når det gjelder antall vitenskapelige publikasjoner per 1000 innbygger. Men Norge skårer dårligere når vi ser på hvor ofte artiklene blir sitert.

Det kan skyldes at den store mengden nye publikasjoner ikke har rukket å bli sitert ennå, men det kan også tenkes at kvaliteten på det vi publiserer er mer middelmådig.

Norge gjør det derimot ganske godt når det gjelder innvilgelse av EU-prosjekter. Siden dette skjer i konkurranse med andre land, er det en viss indikator på konkurransedyktighet innen forskning, men også her vet vi lite om kvaliteten på den forskningen som faktisk blir gjort.

Dansk forskning har hatt en sterk vekst både i publisering og sitering de siste årene. Internasjonalt snakker man om «The Danish Wonder». Et tilsvarende «wonder» har vi ennå ikke fått i Norge, men vi håper å komme dit avslutter Solberg.